De norske hytteprodusentene (NOHF) frykter for konsekvensene av den voldsomme prisøkningen på trelast. Nå har foreningen meldt prisøkningen inn til Konkurransetilsynet, for å få en oppklaring om prisøkningen er innenfor lovverket.

– Vi er bekymret for arbeidsplasser i distriktene i tiden fremover. Flere av våre medlemmer har nå rapportert om kunder som avventer situasjonen og kunder som vil terminere kontrakter på nye hytter. Den voldsomme prisøkningen på trelast oppgis som årsak, forteller Olaf Olstad, generalsekretær i Norske Hytteprodusenters Forening. Prisen på mange hyttemodeller er økt betydelig på grunn av den ekstreme prisøkningen på trelast.

Økning på flere hundre tusen kroner
Trevareprodukter er en svært viktig bestanddel ved bygging av nye hytter, og utgjør en stor del av kostnadsbildet. Utgående priser på trelast ble varslet økt med inntil 10 % i november 2020, 15 % i februar 2021, 20 % i april 2021, 25 % i juni 2021 og 35 % i august 2021. I praksis er prisene mer enn doblet det siste året, og i noen tilfeller tredoblet. Dette utgjør 200.000 til 250.000 kroner på en gjennomsnittlig hytte.
– Dette er ekstremt og det er vanskelig å forstå bakgrunnen for en slik voldsom prisøkning i løpet av bare 10 måneder. Disse prisøkningene har medført vesentlig økte kostnader ved hyttebygging, som igjen medfører at NOHFs medlemmer opplever at kundene avventer situasjonen eller ønsker å terminere allerede inngåtte avtaler. Det fører igjen til færre nye oppdrag. Dette er dårlige nyheter, ikke bare for våre medlemmer, men også for distriktene hvor disse arbeidsplassene befinner seg, påpeker Olstad.
– En samlet bransje uttrykker stor engstelse for at mange arbeidsplasser nå skal forsvinne, på grunn av at etterspørselen på nye hytter blir kraftig redusert. Kunder som har kommet langt i kjøpsprosessen trekker seg fordi den voldsomme prisøkningen på trevarer gjør hyttedrømmen urealistisk, sier han.

Frykter for mange ansatte
NOHF og Olaf Olstad mener de mange positive sidene med den norske hyttetradisjonen og hyttebygging i distriktene er godt dokumentert. Derfor mener NOHF det er hyttekommunene i distriktene som på sikt vil lide dersom byggevirksomheten reduseres betydelig.
– NOHF er bekymret for våre medlemmer og mange tusen ansatte rundt om i landet. Vi snakker om bedrifter som holder til i distrikt-Norge. Om man bør være klar over konsekvensene dette kan få for mange kommuner, hvor store deler av det lokale næringslivet i stor grad er avhengig av hytteaktiviteten.

De norske hytteprodusentene er klar over at økte fraktkostnader, Covid-19 og barkebilleangrep  har bidratt til økte priser. Hyttebransjen reagerer imidlertid på at det har kommet så mange og så store prisøkninger i løpet av det siste året.
– Færre nye oppdrag for hytteprodusenter vil føre til lavere etterspørsel etter trevareprodukter i det norske markedet. Å prioritere salg av tømmer til en høyest mulig pris på kort sikt, fremfor å sikre et stabilt norsk marked for trevareprodukter, fremstår som svært kortsiktige prioriteringer av trevareindustrien. NOHF ber derfor bransjen om å tenke gjennom konsekvensene av å prise produktene sine så høyt at etterspørselen etter trevareprodukter på sikt vil være vesentlig lavere enn ved en normal prising av trevarer, sier Olstad.

Henvendelse til Konkurransetilsynet
NOHF har sendt en henvendelse til Konkurransetilsynet, hvor foreningen ber om at tilsynet ser nærmere på prisutviklingen.
– NOHF kan ikke se at trevareleverandørene gir en tilstrekkelig god begrunnelse for den voldsomme prisøkningen på trevareprodukter. Vi ber derfor Konkurransetilsynet om å undersøke om det foreligger et stilltiende prissamarbeid eller misbruk av markedsmakt i trevaremarkedet, sier Olaf Olstad.

Hyttefakta:
Antall fritidsboliger i Norge
Pr. 1. januar 2020 var det 437 833 hytter i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør hyttene 1,4 promille (0,14 %) av Norges landareal. Da er alle hyttetomter og infrastruktur (veier, P-plasser m.m.) inkludert i beregningen. Den totale bebyggelsen i Norge er 1,7% iflg. SSB. Statistisk sentralbyrås beregninger viser at hytter i Norge legger beslag på litt over 500 kvadratkilometer (km²). Det totale arealet i Norge som er berørt av fritidsboliger tilsvarer omtrent Lillestrøm kommune (456 km²). Norges totale areal er 385.200 kvadratkilometer (km²).

Antall nye hytter per år
Statistikken fra SSB viser at det i årene 2013 til 2017 ble bygget i gjennomsnitt 4342 nye hytter i Norge.

Gjennomsnittlig størrelse
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittlig størrelse på fritidsbolig som ble bygget i 2019 var 96,2 m². I denne statistikken er alle nybygg som er regulert som fritidsbolig inkludert. Det betyr at fritidsbygg med flere enn 1 boenheter, som for eksempel leilighetsbygg, også er med i dette gjennomsnittstallet. Norske Hytteprodusenters Forenings egne medlemmer har et noe lavere gjennomsnitt. NOHF-medlemmene selger i all hovedsak hytter med 1 boenhet, og gjennomsnittet i 2020 var på 86 m².

Det bygges tettere
Andel fritidsbygg som bygges innenfor tettbygde fritidsbyggområder var på 77 % i 2019. Statistikken til SSB viser at i 2019 ligger 50 % av alle fritidsboliger i tettbebygde fritidsbyggområder. Det bygges med andre ord stadig tettere i Norge, noe som sparer areal og natur.

Om Norske Hytteprodusenters Forening:
Norske Hytteprodusenters Forening er en forening med formål om å ivareta, utvikle og styrke bransjens felles interesser.