NOHFs høringssvar – endringer i energikrav i TEK17 kapittel 14 (DiBK)

1. Innledning og avgrensning

NOHF - Norske Hytteprodusenters Forening viser til høringen fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) om endringer i energikrav i TEK17 kapittel 14. Dette innspillet avgrenser seg til forslagets virkninger for fritidsboliger, herunder fritidsboliger med konstruksjon av bindingsverk og laftede yttervegger.

Vi støtter målet om energieffektivisering av alle typer bygg. Samtidig må kravene utformes slik at de gir reell og dokumenterbar energigevinst i rimelig forhold til kostnader og gjennomføringsbyrde, særlig for bygg som har et annet bruksmønster enn helårsboliger.

Vi mener at ytterligere energikrav vil gi begrenset gevinst for fritidsboliger, ettersom hyttene normalt bare brukes deler av året. Ifølge SINTEF står norske hytter i gjennomsnitt tomme mellom 80 og 90 prosent av året. Dette illustrerer at de foreslåtte innstrammingene vil ha svært begrenset praktisk effekt for hytter.

Hyttene bruker noe energi også når de står tomme, særlig til frost- og grunnvarme. Likevel er det totale energiforbruket lavt sammenlignet med helårsboliger, nettopp fordi fritidsboliger bare brukes i korte perioder av året. Når SINTEF viser at hyttene i gjennomsnitt står tomme 80–90 prosent av tiden, illustrerer det at nye og skjerpede energikrav for hytter vil gi begrenset samlet energigevinst.

Moderne styringsløsninger gjør det mulig å redusere energibruken ytterligere når hytta ikke er i bruk. Med fjernstyring av varme, varmtvann og strømforbruk kan hytteeiere holde hytta frostfri uten unødvendig oppvarming, og samtidig øke komforten først når hytta faktisk skal tas i bruk. Dette gir bedre energistyring, lavere forbruk og mer målrettet bruk av energien. Strengere byggeforskrifter vil i svært liten grad påvirke energiforbruket.I forslaget til DIBK er det brukt hytter 70-150 m2 som eksempel. Her vil vi påpeke at man har lagt seg høyt i forhold til dagens hytter. Nye hytter som bygges i dag har et gjennomsnitt på 94 m2 (SSB). Nye hytter er blitt større over tid. I 1983 var en nybygd hytte i snitt 62,2 kvadratmeter (SSB). Hyttebestanden består fortsatt av mange eldre, mindre og enklere hytter. 70 m2 er mer normalt enn 150 m2.

Vi vil videre understreke at myndighetenes vurderinger av nye og strengere energieffektiviseringskrav vil kunne påvirke en næring med mange arbeidsplasser. Norge har i dag allerede blant de aller strengeste forskriftene med nybygg. Vi frykter at ytterligere krav vil bidra til reduksjon i byggeaktiviteten, og i verste fall stans innen enkelte byggenæringer.

I vår bransje er det allerede svært lav byggeaktivitet, og det har vært betydelig antall oppsigelser de siste årene. Det er mange bakenforliggende årsaker til redusert byggeaktivitet innen hyttebransjen, men vi vil være tydeligere på at ytterlige skjerpinger i byggeforskriftene til kunne bidra til redusert aktivitet og tap av arbeidsplasser.

Hyttebygging og vedlikehold av hyttene utgjør i mange distrikter en betydelig del av verdiskaping og arbeidsmarked, og verdikjeden omfatter blant annet produsenter, byggevareleverandører, transport, håndverkere, prosjektering og service/reiselivsrelaterte tjenester. Regelverksendringer som samlet gir høy kostnad per spart kWh og økte omstillingskostnader, kan få uheldige ringvirkninger for arbeidsplasser og lokaløkonomi, uten at energigevinsten nødvendigvis står i forhold.

Det står å lese på DiBK nettside at det arbeides med at byggteknisk forskrift (TEK) skal forenkles. Legger ved linker uten videre kommentar. Arbeid med forenkling og modernisering av byggteknisk forskrift (TEK) - Direktoratet for byggkvalitet

Forslår 72 tiltak for raskere boligbygging - regjeringen.no

2. Hovedmerknad: kostnadsøkningene fremstår svakt proporsjonalt mot forventet energigevinst for fritidsboliger

Fritidsboliger har lavere og mer variabelt energiforbruk enn helårsboliger, og en betydelig andel av energibruken er knyttet til kortvarig oppvarming i helger/sesonger, samt vedlikeholdsvarme. Dette gjør at enkelte skjerpinger i bygningskroppen kan gi relativt marginal energibesparelse sammenlignet med kostnadsøkningen.

Vi mener høringsforslaget samlet sett har flere elementer som kan gi høye merkostnader per spart kWh i fritidsboligsegmentet, uten at høringsnotatet i tilstrekkelig grad synliggjør:

• forventet energibesparelse for typiske fritidsboliger: Snittareal for fritidsbolig satt opp i 2025 er ca. 90 m2, og ofte med energieffektive «hems» løsninger, som også gir mindre arealbruk.

• kostnad per sparte kWh, og konsekvenser for næringen, herunder omstillingskostnader, prosjekteringsbyrde, leveranse- og kompetansebehov, samt ringvirkninger for distriktsarbeidsplasser.

Vi ber derfor DiBK tydeliggjøre forholdet mellom investeringskostnad, energigevinst og nærings-/sysselsettingskonsekvenser for fritidsboliger spesielt, og vurdere justeringer der marginalnytten er svak.

3. Merknader til forslag som særskilt påvirker fritidsboliger

3.1 Skjerping av U-verdi for vindu/dør/glasstak til 0,80 – risiko for høy kostnad per spart kWh (§ 14-5 (3) og (4))

Forslaget skjerper U-verdi for vindu, dør og glasstak til 0,80 W/m²K i tabeller som gjelder fritidsbolig 70–150 m² for fritidsboliger av laftede og bindingsverk.

Vurdering:For fritidsboliger vil en slik skjerping kunne gi:

• vesentlig høyere merkostnader (produkt, transport, montasje, tilpasning), særlig ved ikke-standard mål, sprosser og arkitektoniske løsninger,

• økt prosjekterings- og dokumentasjonsbehov, og i mange tilfeller begrenset marginal energigevinst gitt bruksprofilen for fritidsboliger.

Når merkostnader blir høye, kan dette også slå ut i lavere aktivitet i verdikjeden og redusert oppdragsmengde for lokale entreprenører og leverandører i distriktene.

Anmodning:DiBK bes om å:

1. legge frem en fritidsboligspesifikk vurdering av energigevinst for U ≤ 0,80 sammenlignet med dagens nivå, og vurdere en mer proporsjonal innretning for fritidsboliger (f.eks. økt fleksibilitet i omfordeling, overgangsordning, eller målrettet kravsnivå der nytte–kostnad er bedre dokumentert).

3.2 Fritidsbolig >150 m² – kategorisering skaper merkostnader uten energifaglig merverdi (merknader til § 14-2)

At fritidsboliger >150 m² skal vurderes etter “mest lik bygningskategori” gir risiko for ulik praksis og økt omprosjektering.

Vurdering:Økt prosjekterings- og avklaringskostnad er en kostnadsdriver som ikke gir energigevinst. Usikkerhet og omprosjektering kan også bidra til forsinkelser og høyere gjennomføringskostnader, med negative ringvirkninger i leverandør- og entreprenørledd.

Anmodning:DiBK bes gi klare typetilfeller og kriterier i veiledning, slik at prosjektering kan skje med lav konflikt- og omarbeidingsrisiko.

3.3 Oppheving av § 14-5 (5) – helhetlige tiltakspakker kan bli mindre kostnadseffektive

Oppheving av bestemmelsen om økt energiramme ved lokal fornybar el-produksjon kan redusere muligheten for kostnadseffektive tiltakspakker.

Vurdering:Dersom komponentkrav skjerpes samtidig som fleksibilitet reduseres, kan totalen gi høyere kostnad per spart kWh. Dette bør vurderes i lys av mål om kostnadseffektive tiltak og hensyn til distriktsnæring.

4. Våre forslag til endringer

Vi ber DiBK vurdere følgende før endelig forskriftsfastsettelse:

1. Utarbeid en egen kost/nytte vurdering for fritidsboliger (typiske størrelser og byggemåter), inkludert kostnad per spart kWh for sentrale skjerpinger, og med eksplisitt vurdering av nærings- og sysselsettingskonsekvenser, særlig i distriktene.

2. Juster krav som gir høy kostnad per spart kWh i fritidsboligsegmentet, da særlig vinduskravet, eller øk fleksibiliteten slik at tiltakshaver kan velge mer kostnadseffektive kombinasjoner.

3. Tydeliggjør kategorisering for fritidsboliger >150 m² med eksempler, for å redusere omprosjektering og unødig kostnadsdrivende usikkerhet.

4. Presiser definisjon og praktisering for laft, inkludert kombinasjonskonstruksjoner.

5. Avslutning

Vi ber DiBK sikre at endelige krav til fritidsboliger i TEK17 kapittel 14 blir proporsjonale, slik at merkostnader står i rimelig forhold til forventet energigevinst og gjennomførbarhet. Vi ber videre om at DiBK i større grad synliggjør og vektlegger næringshensyn, arbeidsplasser og lokaløkonomi, særlig i distriktene, i konsekvensvurderingene. Regelverksendringer bør utformes slik at de gir måloppnåelse uten uforholdsmessige belastninger og uten utilsiktede negative ringvirkninger for sysselsetting og verdiskaping.